Et isfritt polhav
Artikkelen er hentet fra Labyrint nummer 2, 2016
Isen i Polhavet blir stadig mindre og tynnere, og 2016 ligger an til å bli et nytt år med rekordlite is. Men det har faktisk vært helt isfritt rundt Nordpolen tidligere. Går vi 50 millioner år tilbake i tid, kommer vi til den såkalte Drivhustiden.
– Polhavet lå på nesten samme sted som i dag, men var mye varmere, og Framstredet og Beringstredet var fortsatt stengt. Så det var ingen utveksling mellom de andre havene og Polhavet, sier instituttleder ved Institutt for geologi, Matthias Forwick.
Da var det lite eller ingen oksygen i dyphavet og masse ferskt vann på overflaten. Alger som man i dag finner i varme ferskvannsområder fløt på havoverflaten.
– Man har funnet pollen fra palmetrær i prøver fra havbunnen og skjeletter fra krokodiller på land i Canada, sier postdoktor i geologi ved UiT, Michael Schreck.
Les alt om årets Outreach-tokt!
På denne tiden var klimaet på hele kloden mye varmere enn i dag, og forskjellene var mindre mellom ekvator og polene. Temperaturen i Polhavet var trolig 15-20 grader høyere enn i dag.
– Det har blant annet å gjøre med jordas avstand til sola, hvordan jorda roterer, og med innholdet av karbondioksid i atmosfæren. Da vi hadde palmetrær i Arktis, hadde vi betydelig mer CO2 i atmosfæren enn i dag, sier Schreck.
Ikke is om sommeren
Så endret klima seg, og for rundt 45 millioner år siden ble den første sjøisen i nordpolområdet dannet. Men det var fortsatt bare is der om vinteren. Forskerne har tidligere trodd at den flerårige isen kom for omtrent 15 millioner år siden, fordi man har funnet sandkorn og grus fra sibirsk side midt i Polhavet, som stammer fra denne tida.
Partiklene fraktes ut i havet med isen, fordi havstrømmene alene ikke er sterke nok til å transportere slikt materiale. Forskerne har ved hjelp av modeller regnet seg fram til at isen brukte rundt et år på å drive med havstrømmene fra Sibir til Nordpolen. Med andre ord, mente de at isen måtte ha ligget der også om sommeren. Men en ny, internasjonal studie som nylig har blitt publisert, og som Forwick og Schreck har bidratt til, viser at dette ikke kan stemme.
– Vår studie viser at det var isfritt om sommeren helt til for rundt seks til ti millioner år siden, sier Schreck.
Alger trenger lys
Beviset ligger i en kjerneprøve som ble tatt på en ekspedisjon med fartøyet «Polarstern» i 2014. Analyser av prøver viser at det fram til for seks til ti millioner år siden levde en type alge i Polhavet, som bare lever i åpent vann, noe som tyder på at det ikke kan ha vært et permanent isdekke.
– Det er også gjort nye modellstudier som indikerer at farta til sjøis ikke er den samme nå som den har vært i fortida. Den avhenger av tykkelsen til sjøisen og havstrømmene som transporterer den, sier Schreck.
Funnet er viktig for å forstå jordas klimasystem.
– For å kunne lage bedre modeller og beregninger for fremtiden, og prøve å forutsi hvordan regioner kommer til å bli forandret, må vi forstå fortidas forandringer. Det er ikke første gang jorda går gjennom fundamentale endringer med tanke på klima, sier Schreck.
Ett nålestikk
Det er likevel mye usikkerhet om langtidsklimautviklingen i Polhavet, fordi forskerne bare har én kjerneprøve fra ett sted i Polhavet som går flere titalls millioner år tilbake i tid. Derfor planlegges det en ny, internasjonal bore-ekspedisjon i 2018.
– Utfordringen med Polhavet er at det finnes mer enn 700 kjerneprøver hvorav de fleste bare dekker de siste par hundretusen år. Så har vi et stort hull, der vi mangler data for mange millioner år i en periode hvor det ble betydelig kaldere i Polhavet. Vi har bare denne ene boringen fra Lomosovryggen, og den blir som et nålestikk når man vet hvordan havbunnen i Polhavet ser ut, sier Forwick.
I tillegg til de internasjonale aktivitetene på Lomonosvryggen jobber forskere fra flere norske forskningsinstitusjoner nå med et geovitenskapelig prosjekt for å forstå den geologiske utviklingen fra Nord-Svalbard til Gakkelryggen gjennom de siste 50 millioner år. Institutt for geologi ved UiT spiller en sentral rolle i utviklingen av prosjektet, som bærer navnet GoNorth – Geosciences in the Northern Arctic.
– Det vi vet, er at Polhavet spiller en nøkkelrolle i det globale havsirkulasjonssystemet. Det er en viktig komponent i jordas klimasystem, sier Forwick.
