Kan finne en av-bryter til kreft

Ny forskning kan være et steg på veien for å finne ut hvordan man stanser kreftceller fra å vokse!
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 14.06.16 07:00 Oppdatert: 15.06.16 09:41
Tromsø

Røntgen av hjerne med kreft
Det er ikke ofte man forsker på godartede hjernesvulster, men denne forskningen har gitt overraskende svar som kan være viktig i fremtidig behandling av kreft.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Ny forskning viser at flere av de godartede hjernesvulstene inneholder mange av de samme biomarkørene som de ondartede svulstene – likevel blir de sjeldent farlige.

Innen cellebiologi er en biomarkør et protein eller et RNA-molekyl som kan hemme eller fremme cellevekst.

– Godartede svulster i hodet inneholder flere biomarkører som kan fremme cellevekst. De kan derfor bli ondartede, men det ut som om disse svulstene også inneholder hemmere som hindret dette i å skje, sier Mohamad Raafat El-Gewely, professor ved medisinsk biologi ved UiT Norges arktiske universitet. Han har ledet en forskningsgruppe som har gjort disse studiene.

Funnene har fått mye oppmerksomhet, og nå har en artikkel om forskningen blitt publisert i magasinet Cancers. Etter publiseringen ble forskningsgruppa invitert av magasinet Atlas of Science til å skrive et mer populærvitenskapelig sammendrag av funnene. Dette magasinet har som mål å presentere forskningen på et forståelig språk for et bredere publikum.

Forsket på godartet kreft

− Det er gjort tallrike studier på kreft og ukontrollert cellevekst, men det er alltid de ondartede svulstene som blir studert. Tilsvarende studier av godartede svulster er få, og ikke mange har lett etter biomarkører på samme måte som ved kreft, forteller El-Gewely.

Ifølge NHI blir omlag 1000 personer i Norge rammet av hjernesvulst hvert år. Siden 2010 har 15 av disse pasientene deltatt i studien ledet av El-Gewely.

Hjernesvulstene som ble forsket på kalles meningeom. Dette er den vanligste svulsttypen i hodet og utgjør nesten 36 prosent av alle svulster i denne regionen. De aller fleste meningeomer er godartede, og bare noen få har et ondartet vekstmønster.

Overraskende resultater

− Vi fant biomarkører i de godartede svulstene vi tidligere bare har trodd at vi kunne finne i ondartet kreft, forteller Rune Hennig, professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiT, og nevrokirurg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Også han var med i forskningsgruppa som studerte hjernesvulstene.

− Godartede svulster viser seg å ha biomarkører som både stimulerer svulstvekst, men også noen som hindrer dem i å bli ondartet. Spørsmålet som gjenstår å besvare, er hvorfor denne balansen i noen svulster tipper i favør av godartet vekst, mens den hos andre fører til kreft, sier El-Gewely.

Av-bryteren

Svaret på cellenes oppførsel har forskerne ennå ikke kommet fram til, men hvis man finner ut mer om disse genene, er det ikke umulig at man en dag kan finne en av-bryter til kreft.

− Alle svulster inneholder biomarkører, men med forskjellig uttrykk. Modifisering eller direkte påvirkning av biomarkører kan være en av nøklene vi i fremtiden kan bruke for å ”slå av” den ondartede vekstutviklingen, sier El-Gewely.

− Alle har potensiale for å utvikle kreft, men dette blir regulert av gener som fungerer som nøkler. Disse nøklene kan enten stimulere eller hemme veksten av svulsten. Genene slår seg av og på, forteller Hennig.

Kreftforskere ved UiT
Mohamad Raafat El-Gewely og Rune Hennig. Foto: Johanne Røe Mathisen

Skreddersydde medisiner

− Regulering av cellevekst gjelder ikke bare i svulster, men i hver eneste celle i kroppen. Slik sett kan vi betrakte oss som en organisme som hvert sekund gjennom hele livet reguleres av biomarkører som bestemmer cellenes livsløp og celledeling. Noe som er helt avgjørende for liv og død sier El-Gewely.

− Vi vet at kroppen – tallrike ganger hver dag – helbreder seg selv for kreft, ikke bare i starten der få celler omdannes, men også etter at kreften har blitt etablert og synlig på røntgenbilder, forteller han.

Kroppen sitter derfor på flere hemmeligheter vi gjerne skulle kjenne til. En av dem, er ønsket om å forstå mer av funksjonen til biomarkører. Da blir det kanskje i fremtiden mulig å skreddersy medisiner som regulerer biomarkørene hos den enkelte pasient.

Hva skjer nå?

− Det vi har gjort er basalforskning, altså forskning som leter etter ukjente reguleringsmekanismer, sier Hennig. Han forteller at medisinsk basalforskning sjeldent fører til resultater som direkte kan overføres til pasienter.

El-Gewely og Hennig har ikke funnet løsningen på kreftgåten, men kanskje kan funnene derres legges til grunn for forskningen som en dag gjør det?

− Grunnforskningen finner ingen kur, men den kan åpne opp for videre forskning som kan finne ut mer. Vi kan ikke lande på Mars før vi har oppdaget planeten, mener Hennig.

− Forskning i dag er ofte drevet av ønske om rask gevinst, helst i form av noe som kan anvendes omgående. Slik kortsiktig tenkning fører ikke frem på dette feltet, avslutter El-Gewely.

Les også: Lurer kreftcellen til å bli drept av kreftmedisin

Les også: Kan revolusjonere kreftbehandlingen

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 14.06.16 07:00 Oppdatert: 15.06.16 09:41
Tromsø
Vi anbefaler