Neida, robotene tar ikke over

Det kommer ingen roboter som vil stjele jobbene fra leger og sykepleiere. Derimot kan elektroniske systemer føre til en enklere hverdag for både pasienter og helsepersonell.
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 17.03.16 00:00 Oppdatert: 06.04.16 09:45

Gro-Hilde Ulriksen og Kristian Berg håper på flere norske studenter på
masterprogrammet til Telemedisin og e-helse. Foto: Johanne Røe
Mathisen

For at dette skal skje er vi avhengige av mennesker som kan utvikle systemer som får informasjon om pasienter til å flyte sømløst. Et godt utgangspunkt for å kunne delta i denne utviklingen er masterstudiet i telemedisin og e-helse, men dette er et godt gjemt studie, og mange er ganske enkelt ikke klar over at denne muligheten finnes. Til tross for økende satsning på e-helse og samhandling mellom elektroniske pasientsystemer både regionalt og nasjonalt i Norge, er det flest utenlandske studenter som finner veien til dette studiet, som er et samarbeid mellom UiT – Norges arktiske universitet og Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Robotene kommer ikke

Helsevesenet i dag møter store utfordringer, noe som preger hverdagen til både pasienter og helseansatte.

– Mange helseansatte klager over hvor dårlig systemene de bruker på jobb fungerer, forteller tidligere masterstudent i telemedisin og e-helse, Kristian Berg. Rådet hans er å ta en utdanning som fører til at de selv kan være med på å utvikle de løsningene de savner. Imidlertid mener han at teknologifrykten i helsevesenet er stor.

– Mange ser nærmest for seg at roboter skal ta over jobbene deres. Men dette kommer ikke til å skje. Det er store mangler på ressurser i helsevesenet, og det hadde vært fint om vi kunne frigi noen av disse ressursene ved å utnytte mulighetene for samarbeid bedre. Det finnes masse urealisert potensiale her, sier han.

… men eldrebølgen er på vei

­Vi ser på det som en selvfølge å logge oss på nettbanken når vi må betale en regning, og kan ikke huske sist vi plukket opp et papirleksikon i stedet for å sjekke hva google sier. Facebook og Instagram har blitt en del av hverdagen vår. Men i det stadig mer digitale livet vårt har helsevesenet hengt litt etter. Til tross for nasjonale initiativer som Kjernejournal og e-Resept, er det offentlige helsevesenet fremdeles preget av et omfattende papirvelde og systemer som ikke snakker sammen.

Det er mye snakk om den kommende eldrebølgen som snart vil skylle over oss for fullt. Samtidig blir flere og flere av oss blir rammet av kroniske sykdommer. Behovet for helsepersonell øker mye raskere enn tilgangen, noe som om få år kan føre til store utfordringer i samfunnet.

Skjemavelde

Når legekontorene sender blod- eller urinprøver inn til laboratoriene sånn at de kan bli analysert der, er det også ofte en rekke manuelle rutiner som må gjennomføres. Skjemaer må fylles ut manuelt både før og etter prøven ankommer laboratoriet. Hvis man blir henvist til et annet helseforetak må man ofte gjennom hele prosessen på nytt på grunn av manglende muligheter for å sende informasjon på tvers.

– Målet er å gjøre hverdagen enklere for både pasienter og helsepersonell, forteller Berg. Han jobber nå med nye elektroniske løsninger for Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Han er rådgiver for forvaltning av datasystemene, og prosjektleder for innføringen av kjernejournal.

– Jeg har tidligere jobbet som sykepleier, og har sett at ting ikke henger helt sammen, og at kommunikasjonen mellom de forskjellige avdelingene ikke er effektiv nok, forteller han.

Muligheter for videre forskning

Gro-Hilde Ulriksen har valgt å gå videre med en Ph.D-grad. Hun forteller at de som ønsker det har gode muligheter for å fortsette med forskning etter å ha tatt en mastergrad i telemedisin og e-helse. Ph.D- prosjektet er knyttet til FIKS-prosjektet (Felles Innføring av Kliniske Systemer). FIKS jobber med å utvikle og innføre felles kliniske systemer i alle helseforetakene i Nord-Norge, noe som inkluderer utviklingen av et nytt elektronisk pasientjournalsystem.

– Helsevesenet trenger å forbedre sine systemer, og det er stort behov for folk som har kompetansen for å gjøre noe med det, mener hun.

Samarbeid

For å komme inn på masterstudiet må man fra før av ha en bachelor i et helse- eller informatikkfag. Her jobber leger, bioingeniører, sykepleiere, ergoterapeuter og informatikkarbeidere sammen for å finne de optimale løsningene. Både Berg og Ulriksen mener det er en stor styrke at e-helse er et felt som baserer seg på et samarbeid mellom de som har erfaring med pasienter, og de som har en teknologisk bakgrunn.

– Man må kunne se teknologi og system og mennesker sammen, mener Ulriksen.

Mennesker er viktigst

Det er kanskje teknologien som tradisjonelt sett har hatt størst fokus når man utviklere elektroniske løsninger, men det er viktig at man husker å ha mennesket i sentrum. Målet er at hverdagen skal bli enklere for både pasienter og helsepersonell. Pasienten skal få bedre hjelp, slippe å stå i så lenge i kø, slippe å måtte gjennomgå undersøkelser og prosedyrer unødvendig. De får en økt muligheten til å påvirke sin egen behandling blant annet ved å få tilgang til å lese sin egen journal. Forbedrede teknologiske løsninger basert på samarbeid mellom systemer vil gi Helsepersonell tid til pasientene og muliggjøre et mer effektivt helsevesen.

– Vi kan ikke ha systemer som ikke henger med i tiden, og det er derfor et behov for mennesker som har kompetanse for å utvikle bedre løsninger, sier Berg. Det er en stor nasjonal satsning på dette området for tiden, og dette er et spennende studie som gir gode forutsetninger for å kunne ta del i dette viktige arbeidet. Kanskje får e-helse og telemedisin flere norske søkere innen søknadsfristen 15. april i år enn tidligere år?

Les også: E-journalen kommer for fullt

Les også: Pasientar brukar teknologi på varierande måtar

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 17.03.16 00:00 Oppdatert: 06.04.16 09:45
Vi anbefaler