Lurer kreftcellen til å bli drept av kreftmedisin
Professorene Baldur Sveinbjörnsson ved Det helsevitenskapelige fakultet og |
Hjernekreft hos barn er en vanskelig kreftform å behandle, mye på grunn av at barnehjernen er ung og under utvikling. Dermed er det en risiko å strålebehandle hjernesvulsten.
Men ikke nok med det, ofte er denne kreftformen immun mot cellegift. Kreftcellene blir umulig å drepe.
– Kreftcellene i hjernesvulster er ofte resistente mot kreftmedisinen allerede før vi starter med behandling. Det vil si at medisinen vi gir ikke virker. Kreftmedisin har som oppgave å ødelegge kreftcellene, men disse kreftcellene klarer å reparere seg selv, forklarer professor Baldur Sveinbjörnsson ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Vakt oppsikt internasjonalt
Sveinbjörnsson og kollega Christer Einvik har jobbet i et prosjekt ledet av forskere ved Karolinska Institutet og Harvard University, og sammen har de klart å forhindre kreftceller i å bli resistente mot kreftmedisin.
Forskningsartikkelen deres er nylig publisert i Nature Communications.
– Vi har brukt kreftceller fra mennesker og funnet ut hvordan vi kan senke aktiviteten til reparasjonsenzymene i cellene. Vår forskning er et godt og sentralt bidrag innen fagfeltet, sier Sveinbjörnsson.
Resultatene deres har vakt oppsikt internasjonalt.
– Ekstremt positivt
– I og med at vi har testet legemiddel som allerede finnes, gjør de publiserte resultatene det mulig å relativt kjapt gå videre med kliniske tester – noe som er ekstremt positivt, sier forsker Malin Wickström ved Karolinska Institutet i en pressemelding.
De lovende resultatene bygger på en kombinasjon av legemiddelet temozolomid og andre legemidler som hemmer enzym i å reparere DNAet i kreftcellene.
– Dette gjør at vi kan motvirke den resistensen som svulsten utvikler, og dermed gjøre kreftcellene sårbare for den svulstdrepende effekten i medisinen. Vi håper at resultatet skal lede til en kombinasjonsbehandling som gir bedre forutsetninger for en meget utsatt pasientgruppe, sier prosjektleder John Inge Johnsen.