Miljøgiftene i kroppen din kan måles helt tilbake til da du ble født
 |
| Studien "Miljøgifter i svangerskapet og ammeperioden” har fått inn biologisk materiale av 515 gravide kvinner i Nord-Norge. Kvinnene har blitt fulgt opp gjennom hele graviditeten og i ammeperioden. Foto: www.colourbox.com |
Ved hjelp av UiT-prosjektene ”Miljøgifter i svangerskapet og i ammeperioden” og ”Kvinner og kreft”, har NILU laget en modell som kan beregne miljøgiftene i kroppen vår.
– Når simuleringsmodellen fôres med informasjon fra kvinnenes spørreskjema – som fødselsår, kostholdsvaner, barnefødsler og amming – får vi ut hvilke konsentrasjoner av PCB vi kan forvente å finne i enkeltpersonene, sier postdoktor ved NILU Therese Haugdahl Nøst til forskning.no
Finner giftkonsentrasjoner i kroppen
Dermed kan forskerne sammenligne statistiske analyser av giftkonsentrasjoner i enkeltpersoner med hver enkelts faktiske målinger.
Modellen beregner ikke bare miljøgiftkonsentrasjonen idet blodprøven blir tatt, men helt tilbake til da kvinnene ble født.
Førsteamanuensis og forsker Torkjel Sandanger ved NILU og Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, mener den nye modellens potensiale ligger i at den kan vise miljøgiftnivåer i en person tilbake i tid, basert på faktorer som alder og barnefødsler.
– Det er vanskelig å bedømme eksponering basert på én enkelt blodprøve, så modellen kan hjelpe oss å estimere tidligere eksponering. Det at modellen og målingene samsvarer er derfor av stor verdi, sier han til forskning.no.
Vi kvitter oss med miljøgiftene
Heldigvis viser det seg at forbud mot farlige miljøgifter er effektivt. Forskere ved UiT har nemlig en helt unik studie. Gjennom Tromsøundersøkelsen ga 53 menn fem blodprøver hver i løpet av 30 år. Det er ikke vanlig at forskere kan følge forsøkspersoner over så lang tid, og blodet til mennene ga mange interessante svar.
– Vi kan se at vi mennesker klarer å kvitte oss med miljøgifter dersom vi slutter å bli eksponert for dem. Forbud virker, fortalte stipendiat Therese Nøst da hun disputerte ved UiT i 2014.
Miljøgiftene sank drastisk
De første blodprøvene fra mennene fikk forskerne i 1979. På den tid ble miljøgiften DDT (sprøytemiddel) forbudt.
– Over de 30 årene så vi at mengden av DDT i blodet gikk ned med nesten 95 prosent, eksemplifiserte Nøst.
Det samme skjedde med den fryktede industrikjemikalien PCB, som man før anvendte i alt fra byggprodukter til elektronisk utstyr. Miljøgiften kan blant annet svekke immunforsvaret vårt, påvirke nervesystemet og skade forplantningsevnen på foster. PCB ble forbudt i Norge i 1980.
– Etter 1980 så vi at konsentrasjonen av PCB i blodet til mennene var halvert til 2007.
Vi lagrer ikke giftstoffene
Therese Nøst analyserte mengden av 51 miljøgifter i blodet til mennene, og mener at selv om disse stoffene lagres i kroppen, vil konsentrasjonene gå ned etter et kutt i utslipp.
– Et eksempel er PFOS, som man blant annet brukte i brannskum. Dette havnet i vannet, i fisken, i maten og til slutt i oss. Vi så at mengden PFOS økte i blodprøvene til mennene helt frem til 2001. Da ble PFOS mindre brukt. I 2007 hadde mennene lavere konsentrasjon av dette stoffet i blodet.
Konklusjonen er at endringer i menneskers konsentrasjoner av miljøgifter over tid henger sammen med miljøgiftenes tidligere bruk og innføring av forbud.
Les også: Norske foster lite eksponert for miljøgifter
Les også: Du klarer å bryte ned miljøgiftene i kroppen din
Les også: Giften som stjeler guttebarn
Fakta om miljøgifter |
|
Skadeeffektene på dyr og mennesker varierer fra stoff til stoff. Her er noen eksempler:
(Kilde: Natur og Ungdom
|
