Historisk befolkningsregister for Norge

Gamle kirkebøker og folketellinger i ett nasjonalt historisk befolkningsregister.  Registreringssentralen for historiske data ved UiT har nå fått 2 millioner kr til å utrede dette.
Solbakk, Mona
Publisert: 22.09.09 11:08 Oppdatert: 22.09.09 12:59

Norges forskningsråd har bevilget 2 millioner kroner til utredning av et nasjonalt historisk befolkningsregister som Registreringssentralen for historiske data har hovedansvaret for. 

   

Kirkebok (Bredde: 560px) 
En side fra en kirkebok. Foto: digitalarkivet.no 

Ledende posisjon
- Om det foreslåtte registret realiseres vil det plassere Norge i en ledende posisjon når det gjelder forskning på en lang rekke spørsmål om vår befolknings utvikling, sier professor Gunnar Thorvaldsen ved Registreringssentral for historiske data ved UiT.

- Eksempler er nedgangen i dødelighet og antall fødsler, endringer i familiemønstre, flyttestrømmer innenlands og overfor utlandet og endringer i navneskikkene. Det vil også bli en svært verdifull kilde for mange andre forskningsområder, som sosial endring og forskning på arvelige sykdommer. Samfunnsforskere vil kunne studere endringsprosesser i dagens samfunn med en utvidet historisk horisont i sine data, sier Thorvaldsen.

Registret vil dekke perioden tilbake til år 1800 og knyttes opp til det moderne personregistret som dekker de siste femti-seksti årene.


Åpent tilgjengelig
Av hensyn til personvernet vil databasen være todelt. Informasjon datert til ca 1910 vil være åpent tilgjengelig via internett og trolig bli et populært tilbud til slektsgranskere og lokalt orientert undervisning i skolen. Informasjon fra perioden etter 1910 vil i hovedsak være forbeholdt forskere etter søknad, og selv disse vil som regel måtte nøye seg med anonymisert informasjon.

Gunnar Thorvaldsen (Bredde: 180px) 
Professor Gunnar Thorvaldsen ved Registreringssentralen for historiske data. Foto: UiT 

Noen de viktigste datakildene, som folketellingene fram til 1910, er allerede gjort tilgjengelige via internet ved hjelp av databehandling.

- Å dataregistrere andre kilder, især kirkebøkene, vil kreve store ressurser, og for den historiske delen ønsker prosjektet å legge til rette for frivillig innsats, især fra genealogerm, sier Thorvaldsen.

Med så mange interesserte bidragsytere både i inn- og utland vil det foreslåtte befolkningsregistret fungere som en sentral hvor de ulike persondatakildene kan kombineres og utnyttes etter hvert som de blir tilgjengelige, så lenge bruken skjer innenfor gjeldende lover og retningslinjer.

Samarbeidspartnere
Hovedansvarlig for prosjektet er Universitetet i Tromsø ved Registreringssentralen for historiske data. Samarbeidspartnere er Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Norsk lokalhistorisk institutt, Høgskolen i Volda med dataprogrammet Busetnadssoge for gårds- og slektshistorie, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo.

Solbakk, Mona
Publisert: 22.09.09 11:08 Oppdatert: 22.09.09 12:59